Fourth Moment of Joy and Lightning

Her er et lite noe jeg skrev for en stund siden. Fikk det publisert i fanzinen til Kjersti Gården under Hardcorefestivalen. Det er det første jeg har skrevet som jeg har fått utgitt i noen form, og det føles flott.

Tre

Jeg drømte om å klatre opp i et høyt nakent tre, sette meg på en ustø gren og gjemme meg blant kvistene. Det er kaldt og vinden rusker. Den lukter salt – jeg kan se et hav i storm og et stort skip som flyter på bølgene, og under meg løper folket frem og tilbake, men ingen kan se meg. Kanskje blir jeg sakte til en fugl, eller jeg vokser inn i treet og blir en del av det. Det blåser så det lammer alle nervene mine, og etter som jeg sitter der vil jeg ikke kunne skjelne meg selv fra vinden. Folket under meg vil fortsette å løpe fra sted til sted, dag ut, dag inn, til jeg ser at alle løper alene. Det finnes ingen retninger, ingen mål; de bare løper – så raskt de kan, så langt de kan. Grenen jeg sitter på vaier i vinden, men jeg kan ikke falle av, for jeg er blitt treet, grodd fast, og jeg ikke skjelne meg selv fra vinden.

(-Mie Berg- revidert fordi jeg har blitt eldre og visere)

Seriøst innlegg? Vent litt.....

Oj, var det meningen jeg skulle skrive noe seriøst og meningsfylt her? Uffeuff....
Men hva skriver egentlig en person som er prinsippielt mot blogger, i en blogg? Et voldsomt dillemma, men med en nokså åpenbar løsning: man skriver om blogging.

Det har stort sett alltid vært min oppfatning at etter innføringen av blogger (og lignende fenomener...) burde noen føyet til et ekstra ledd i janteloven: Du skal ikke tro at andre virkelig bryr seg om alt som skjer med deg. For det er vel det blogger er. Digitale dagbøker. Ikke at dagbøker er en sånn forferdelig idee, mange fantastiske personer har gitt ut dagbøker, eller fått dagbøkene sine utgitt, som Kafka, Dostojevskij, Anne Frank.... eh... Vaslav Nijinsky? Dagboken til Rorschach i "Watchmen"? Uansett, poenget mitt er her at selv om noen har utgitt sine dagbøker, og tilført verden noe med det, gjelder dette åpenbart ikke alle. Så janteloven må oppgraderes, flere ganger, og videreformidles til de enorme mengdene pubertale tenåringsjenter der ute i verden. Du skal ikke tro alle bryr seg om hva du syns om Zack Effron eller hvor kjekk han derre i "Twilight" er. Du skal ikke tro alle bryr seg om hva Pia helt seriøøøst gjorde i helga ;P", eller hvor mange bilder du eventuellt tok av nevnte handling. Du skal ikke tro alle faktisk bryr seg om hva du hadde til middag i går, eller at du kjeder deg noe fryktelig (tips: gå bort fra bloggen. se om det hjelper). For mange poengløse, grunne mennesker blåses opp på grunn av poengløse, grunne blogger, og verden synker ned i grunnheten deres. Ingen bryr seg om hva som skjer lenger (Og jeg hater Perez Hilton. Det er ikke noe jeg bare sier, han er faktisk sløsing med god oksygen. Human Wasteland, som Blackadder kanskje ville sagt det).
Selv dette innlegget vil bli lest av maks 20 personer, og jeg vil ha hisset meg opp her helt uten grunn. Men kom ikke og dytt ytringsfriheten ned i halsen på meg, dette er til alles beste!


(På en helt annen side: Ferie! Jul! Endelig! I'm So Excited!)

Third Moment of Joy and Lightning

"And if my thought-dreams could be seen
They'd probably put my head in a guillotine
But it's alright, Ma, it's life, and life only."

- Bob Dylan, "It's Alright Ma (I'm Only Bleeding)"

Second Moment of Joy and Lightning

Bodø. Bode? Boooodøøøø...... Boooodeeeee.... Bodø? Bodø. Bode. Bode?

First Moment of Joy and Lightning

Velkommen. God dag. Hvordan har du det?


Jeg erklærer nå bloggen for åpnet. Hva jeg skal skrive her, må gudene vite. Ikke noe nyttig ihvertfall.