Fourth Moment of Joy and Lightning

Her er et lite noe jeg skrev for en stund siden. Fikk det publisert i fanzinen til Kjersti Gården under Hardcorefestivalen. Det er det første jeg har skrevet som jeg har fått utgitt i noen form, og det føles flott.

Tre

Jeg drømte om å klatre opp i et høyt nakent tre, sette meg på en ustø gren og gjemme meg blant kvistene. Det er kaldt og vinden rusker. Den lukter salt – jeg kan se et hav i storm og et stort skip som flyter på bølgene, og under meg løper folket frem og tilbake, men ingen kan se meg. Kanskje blir jeg sakte til en fugl, eller jeg vokser inn i treet og blir en del av det. Det blåser så det lammer alle nervene mine, og etter som jeg sitter der vil jeg ikke kunne skjelne meg selv fra vinden. Folket under meg vil fortsette å løpe fra sted til sted, dag ut, dag inn, til jeg ser at alle løper alene. Det finnes ingen retninger, ingen mål; de bare løper – så raskt de kan, så langt de kan. Grenen jeg sitter på vaier i vinden, men jeg kan ikke falle av, for jeg er blitt treet, grodd fast, og jeg ikke skjelne meg selv fra vinden.

(-Mie Berg- revidert fordi jeg har blitt eldre og visere)